du trodde du var trygg nå
i din innesnødde vei

men nei
jeg hadde skuffe med
og spadde meg fram

ekstranøkkelen passet fremdeles

lydløs var jeg inne i din stue
du satt halvsovende under pleddet

og ble veldig overrasket
når jeg plutselig stod der

og jeg stod ikke alene

ble jo opphisset når jeg var
noen hundre meter unna

stiv og hard
rev jeg deg ut av søvnen

du var likevel helt klar
for meg og min stivhet

til min overraskelse
hadde du piercet deg

akkurat der du selv ville
jeg måtte kjærtegnet deg

og ble enda mer opphisset

våre kropper smeltet sammen
gjennom hele natten

vi varmet oss
og koste masse

vi kom og
saftene rant

men natten var like kald
og snøen smeltet ikke