Er jeg en forskrudd person, som ikke klarer å forholde meg til den virkelighet som beskrives at jeg er i, eller er følelsen bare slik? Det vanskeligste med å gå videre, er å se fremover. Bakover er de ting jeg burde lære av. Hva er konsekvensen, av ikke å kunne klare å dra kunnskap ut av den tiden som er før nå? Tiden etter vil kanskje lide, hvis min personlige endring ikke følger standarden. Hvilke av mine ego, trer frem - og kan de samarbeide, med meg selv? Ritualet blir mer mektig enn livet selv.