Og så kom regnet... Vinden tok fatt, og paraplyen vrengte seg. Jeg fikk nok. Orket ikke mer. Jeg var så lei av skyene. Jeg var så lei av regnet. Men mest av alt var jeg lei av ikke å ha kontroll over smerten. Så jeg kastet meg ut i det iskalde vannet. Jeg vet ikke om jeg ga fra meg kontrollen, eller om jeg mistet den. Jeg vet bare at det føltes bedre å hoppe i havet, enn å stå på land med en vrengt paraply. (ukjent)