Å være bifil er ikke én legning - det er to legninger
Publisert: 28.09.2014
Forfatter: Lene Wikander
Stig elsker både menn og kvinner, men han blir ikke forstått. Han opplever det å være bifil som å leve i en konstant identitetskrise.
Bifile «Stig» sliter med selvforakt og skamfølelse selv om han har vært klar over sin legning siden han gikk på videregående. For hvordan krever du retten til et fritt seksualliv når ingen kan se deg? Og hvordan tørre å gjøre deg selv synlig når ingen vil vite av deg?
– Legningen min er usynlig. Som bifil mann i Norge snakkes jeg lite om av både heterofile og homofile, og i hvert fall ikke på en positiv måte. I praksis eksisterer jeg ikke i den offentlige samtalen om seksualitet, sier bifile Stig (35) til Cupido.
– Den bifile legningen er ikke én legning, den er to legninger, mener han.
– Å være bifil opplever jeg som å leve i en konstant identitetskrise. Jeg er en annen sammen med en mann, enn jeg er sammen med en kvinne. Jeg klarer ikke å slå meg til ro eller finne meg til rette i bare én av rollene.
- Allerede på Videregående innså jeg at jeg var bifil. At jeg forelsket meg i både kvinner og menn. Det var vanskelig. Heterofile kvinner jeg har vært sammen med og fortalt det til, syns gjerne det er spennende i starten, men så kommer usikkerheten: Vil jeg alltid lengte etter noe de ikke kan gi meg?
– Homofile menn jeg har hatt forhold til er utrygge på det samme, i tillegg til at de gjerne mistenker meg for å være en skap-homo som bare ikke tør å komme ut, noe de mener er feigt.
- Men jeg er virkelig bifil. Jeg er to aksepterte legninger samlet i en uakseptert legning. Jeg elsker både menn og kvinner. Det opplever jeg at folk har veldig vanskelig for å forstå, og derfor heller lukker øynene for hele min seksualitet, sier Stig, som mener både heterofile og homofile ser på ham som en halvferdig homo, en mann som bare ikke har turt å ta skrittet helt ut i rollen som åpen homofil.
Han mener også at begge leire ser på ham som en trussel mot den tosomme rollemodellen for kjærlighet. Men hvem og hva definerer rollene?
Heterofil jentesex - Homofil guttesex
Cupido tok kontakt med Stig etter at antropologen Rannveig Svendby intervjuet ham for Aftenposten.no i februar. Hun påpeker at bifile i Norge i dag som regel blir definert med utgangspunkt i sin partners kjønn og dermed feilaktig kategoriseres som enten homofile eller heterofile – alt etter om de er i forhold til en mann eller en kvinne.
– Både homofile og heterofile, som på hver sin måte er opptatt av å bli assosiert med riktig legning, kan trolig sette seg inn i hvor avgjørende det kan oppleves at det er samsvar mellom den seksuelle identiteten en faktisk føler, og den folk ser og forbinder en med, sier Svendby.
– Bifile har få muligheter til å uttrykke sin seksuelle identitet for å oppnå et slikt samsvar i hverdagen, mener hun.
Likevel er det mye som tyder på at dette ikke gjelder alle bifile, ifølge forsker Eivind Myhre. Biseksualitet mellom kvinner har lenge vært en integrert del av heteropornoen, og har derfor også påvirket folk flest sin oppfatning av biseksualitet.
– Det handler først og fremst om kjønn, mener Myhre som har analysert synet på menn, seksualitet og kjærlighet i norske jente- og gutteblader. På jakt etter forestillinger om mannlig seksualitet og kjærlighet har Myhre gått gjennom et utvalg av jentebladet Cosmopolitan og guttebladet Mann fra 2009 og 2010.
I en artikkel for Forskningsrådet presenterte Rannveig Svendby noen av Myhres funn i november 2011. Selv om heteroseksualitet var et selvsagt utgangspunkt i alle bladene, fant Myhre at en av de dominerende forestillingene som oftest ble gjentatt, var at jentesex og klining mellom jenter er greit og naturlig.
Seksuelle relasjoner mellom jenter skrives inn i bladene som en naturlig del av heteroseksualiteten. Seksuelle relasjoner mellom gutter blir ikke forstått på samme måte.
Guttesex og klining mellom gutter tolkes som homoseksualitet, i motsetning til tilsvarende handlinger mellom jenter. I stedet for å bli akseptert som en del av heteroseksualiteten, risikerer gutter å bli anklaget for «umannlighet» når de kliner med andre gutter. Jenter risikerer i liten grad å bli assosiert med «ukvinnelighet» når de har sex med hverandre, påstår Myhre.
En trussel mot normaliteten
Selv om Stig ønsker å være anonym, sier han at han aldri direkte lyver om egen legning.
– Jeg er bare litt sparsom med sannheten, ler han når vi møter ham på Hotell Bristol i Oslo. Dette er noe han mener han deler med veldig mange bifile menn i Norge i dag.
– Nettet er fullt av menn som søker sex med menn, men de er stort sett alltid veldig anonyme og diskrete, forteller han.
– Mennene velger en heterofil livsstil utad, med kvinnelig partner, barn og full pakke, og lever så ut den andre siden av seg selv i det skjulte. Jeg tror rett og slett folk ville fått sjokk dersom de visste hvor mange av oss det egentlig er, ler han.
Stig får delvis støtte i en oppgave i sexologi fra Universitetet i Agder i 2007, skrevet av Richard Bruvoll. Oppgaven er også diskutert og videreutviklet på nettstedet www.freesexual.org/no/, der Bruvoll gir uttrykk for at biseksualiteten er kategorienes «enfant terrible», den er «ulydig», da den er mer utbredt enn vi ønsker å tro og forstyrrer både kjønnsrollene, heteroseksualiteten og homoseksualiteten.
Lider vi av bifobi?
Bruvoll mener derfor at biseksualiteten snarere enn å være begrensende, burde kunne brukes til å frigjøre flere enn bare de biseksuelle. Dette fordi den ikke har noen kjønnede begreper og ikke innebærer en stereotyp væremåte. Han mener også at vi i dag kan snakke om en bifobi i tillegg til en homofobi, fordi biseksualiteten er både heteronormaliteten og homonormalitetens største trussel.
Stig mener likevel det er en lang vei å gå før vi vil se flere åpne, bifile menn i samfunnet.
- Jeg fokuserer nok mer på mine heterosider overfor folk flest. At jeg kan gjøre det er en fordel både på arbeidsplassen og andre arenaer der jeg ikke vil være åpen. Jeg ønsker ikke at folk jeg ikke har tillit til skal vite at jeg er bifil. Det ville oppleves ydmykende for meg hvis feil person skulle få vite at jeg er bifil.
«Umannlig» analsex
Så fremstår også Stig som en som uten mistanke passerer som en heterofil mann. Han er høy, naturlig muskuløs og maskulin – helt uten de stereotype, feminine trekkene folk tradisjonelt forbinder med menn som tiltrekkes av menn.
– Folk er veldig låst i stereotyper når det kommer til menn som seksuelt kjønn, sier Stig.
– Det er en vesensforskjell mellom assosiasjonene folk har til bifili og til heterofili. Når man hører heterofili, så tenker man på barn og ekteskap og sånn. Men når man hører bifili så hører man egentlig bare homofili, og når man hører homofili tenker man bare på sex. Særlig gjelder dette menn, mener han.
– Analsex er et enormt stort tabu for menn, særlig når mannen skal sees i den passive, mottakende rollen.
Eivind Myhres analyse av norske gutte- og jenteblader viser da også at særlig analsex er et stort tabuområde for den seksuelle mannsrollen. Både guttene og jentene i bladene uttrykte stor skepsis til analsex der gutten er mottager.
Ifølge Myhre kan analsex likevel oppfattes som både mannlig og «umannlig». Menn uttrykker mannlighet dersom de er aktive, men «umannlighet» dersom de er passive, noe begge kjønn virker enige om, mener han.
Stig på sin side kan vanskelig se at han noen gang kommer til å etablere seg i et tradisjonelt hetero- eller homoforhold.
Har ingen mulighet til å velge "side"
– Det er jo en sorg hos meg, men det har jeg altså innsett. Det er lettere for de som er homo eller hetero, for de trenger ikke å gi avkall på halve seksualiteten sin når de etablerer seg. De gir bare avkall på muligheten til å ligge rundt. Jeg kan ikke velge å være heterofil, for jeg har en trang til å leve ut den homofile delen av meg også. Jeg kan heller ikke velge å være homofil, for hvor skal jeg da gjøre av den heterofile delen av meg?
– Jeg har ingen mulighet til å velge «side» slik de seksuelle kjønnsrollene våre er i dag, så jeg blir nok gående her midt imellom, alene og ganske så usynlig. Å gjøre meg selv helt synlig, orker jeg rett og slett ikke ennå – det krever for mye.
– Legningen min er usynlig. Som bifil mann i Norge snakkes jeg lite om av både heterofile og homofile, og i hvert fall ikke på en positiv måte. I praksis eksisterer jeg ikke i den offentlige samtalen om seksualitet, sier bifile Stig (35) til Cupido.
– Den bifile legningen er ikke én legning, den er to legninger, mener han.
– Å være bifil opplever jeg som å leve i en konstant identitetskrise. Jeg er en annen sammen med en mann, enn jeg er sammen med en kvinne. Jeg klarer ikke å slå meg til ro eller finne meg til rette i bare én av rollene.
- Allerede på Videregående innså jeg at jeg var bifil. At jeg forelsket meg i både kvinner og menn. Det var vanskelig. Heterofile kvinner jeg har vært sammen med og fortalt det til, syns gjerne det er spennende i starten, men så kommer usikkerheten: Vil jeg alltid lengte etter noe de ikke kan gi meg?
– Homofile menn jeg har hatt forhold til er utrygge på det samme, i tillegg til at de gjerne mistenker meg for å være en skap-homo som bare ikke tør å komme ut, noe de mener er feigt.
- Men jeg er virkelig bifil. Jeg er to aksepterte legninger samlet i en uakseptert legning. Jeg elsker både menn og kvinner. Det opplever jeg at folk har veldig vanskelig for å forstå, og derfor heller lukker øynene for hele min seksualitet, sier Stig, som mener både heterofile og homofile ser på ham som en halvferdig homo, en mann som bare ikke har turt å ta skrittet helt ut i rollen som åpen homofil.
Han mener også at begge leire ser på ham som en trussel mot den tosomme rollemodellen for kjærlighet. Men hvem og hva definerer rollene?
Heterofil jentesex - Homofil guttesex
Cupido tok kontakt med Stig etter at antropologen Rannveig Svendby intervjuet ham for Aftenposten.no i februar. Hun påpeker at bifile i Norge i dag som regel blir definert med utgangspunkt i sin partners kjønn og dermed feilaktig kategoriseres som enten homofile eller heterofile – alt etter om de er i forhold til en mann eller en kvinne.
– Både homofile og heterofile, som på hver sin måte er opptatt av å bli assosiert med riktig legning, kan trolig sette seg inn i hvor avgjørende det kan oppleves at det er samsvar mellom den seksuelle identiteten en faktisk føler, og den folk ser og forbinder en med, sier Svendby.
– Bifile har få muligheter til å uttrykke sin seksuelle identitet for å oppnå et slikt samsvar i hverdagen, mener hun.
Likevel er det mye som tyder på at dette ikke gjelder alle bifile, ifølge forsker Eivind Myhre. Biseksualitet mellom kvinner har lenge vært en integrert del av heteropornoen, og har derfor også påvirket folk flest sin oppfatning av biseksualitet.
– Det handler først og fremst om kjønn, mener Myhre som har analysert synet på menn, seksualitet og kjærlighet i norske jente- og gutteblader. På jakt etter forestillinger om mannlig seksualitet og kjærlighet har Myhre gått gjennom et utvalg av jentebladet Cosmopolitan og guttebladet Mann fra 2009 og 2010.
I en artikkel for Forskningsrådet presenterte Rannveig Svendby noen av Myhres funn i november 2011. Selv om heteroseksualitet var et selvsagt utgangspunkt i alle bladene, fant Myhre at en av de dominerende forestillingene som oftest ble gjentatt, var at jentesex og klining mellom jenter er greit og naturlig.
Seksuelle relasjoner mellom jenter skrives inn i bladene som en naturlig del av heteroseksualiteten. Seksuelle relasjoner mellom gutter blir ikke forstått på samme måte.
Guttesex og klining mellom gutter tolkes som homoseksualitet, i motsetning til tilsvarende handlinger mellom jenter. I stedet for å bli akseptert som en del av heteroseksualiteten, risikerer gutter å bli anklaget for «umannlighet» når de kliner med andre gutter. Jenter risikerer i liten grad å bli assosiert med «ukvinnelighet» når de har sex med hverandre, påstår Myhre.
En trussel mot normaliteten
Selv om Stig ønsker å være anonym, sier han at han aldri direkte lyver om egen legning.
– Jeg er bare litt sparsom med sannheten, ler han når vi møter ham på Hotell Bristol i Oslo. Dette er noe han mener han deler med veldig mange bifile menn i Norge i dag.
– Nettet er fullt av menn som søker sex med menn, men de er stort sett alltid veldig anonyme og diskrete, forteller han.
– Mennene velger en heterofil livsstil utad, med kvinnelig partner, barn og full pakke, og lever så ut den andre siden av seg selv i det skjulte. Jeg tror rett og slett folk ville fått sjokk dersom de visste hvor mange av oss det egentlig er, ler han.
Stig får delvis støtte i en oppgave i sexologi fra Universitetet i Agder i 2007, skrevet av Richard Bruvoll. Oppgaven er også diskutert og videreutviklet på nettstedet www.freesexual.org/no/, der Bruvoll gir uttrykk for at biseksualiteten er kategorienes «enfant terrible», den er «ulydig», da den er mer utbredt enn vi ønsker å tro og forstyrrer både kjønnsrollene, heteroseksualiteten og homoseksualiteten.
Lider vi av bifobi?
Bruvoll mener derfor at biseksualiteten snarere enn å være begrensende, burde kunne brukes til å frigjøre flere enn bare de biseksuelle. Dette fordi den ikke har noen kjønnede begreper og ikke innebærer en stereotyp væremåte. Han mener også at vi i dag kan snakke om en bifobi i tillegg til en homofobi, fordi biseksualiteten er både heteronormaliteten og homonormalitetens største trussel.
Stig mener likevel det er en lang vei å gå før vi vil se flere åpne, bifile menn i samfunnet.
- Jeg fokuserer nok mer på mine heterosider overfor folk flest. At jeg kan gjøre det er en fordel både på arbeidsplassen og andre arenaer der jeg ikke vil være åpen. Jeg ønsker ikke at folk jeg ikke har tillit til skal vite at jeg er bifil. Det ville oppleves ydmykende for meg hvis feil person skulle få vite at jeg er bifil.
«Umannlig» analsex
Så fremstår også Stig som en som uten mistanke passerer som en heterofil mann. Han er høy, naturlig muskuløs og maskulin – helt uten de stereotype, feminine trekkene folk tradisjonelt forbinder med menn som tiltrekkes av menn.
– Folk er veldig låst i stereotyper når det kommer til menn som seksuelt kjønn, sier Stig.
– Det er en vesensforskjell mellom assosiasjonene folk har til bifili og til heterofili. Når man hører heterofili, så tenker man på barn og ekteskap og sånn. Men når man hører bifili så hører man egentlig bare homofili, og når man hører homofili tenker man bare på sex. Særlig gjelder dette menn, mener han.
– Analsex er et enormt stort tabu for menn, særlig når mannen skal sees i den passive, mottakende rollen.
Eivind Myhres analyse av norske gutte- og jenteblader viser da også at særlig analsex er et stort tabuområde for den seksuelle mannsrollen. Både guttene og jentene i bladene uttrykte stor skepsis til analsex der gutten er mottager.
Ifølge Myhre kan analsex likevel oppfattes som både mannlig og «umannlig». Menn uttrykker mannlighet dersom de er aktive, men «umannlighet» dersom de er passive, noe begge kjønn virker enige om, mener han.
Stig på sin side kan vanskelig se at han noen gang kommer til å etablere seg i et tradisjonelt hetero- eller homoforhold.
Har ingen mulighet til å velge "side"
– Det er jo en sorg hos meg, men det har jeg altså innsett. Det er lettere for de som er homo eller hetero, for de trenger ikke å gi avkall på halve seksualiteten sin når de etablerer seg. De gir bare avkall på muligheten til å ligge rundt. Jeg kan ikke velge å være heterofil, for jeg har en trang til å leve ut den homofile delen av meg også. Jeg kan heller ikke velge å være homofil, for hvor skal jeg da gjøre av den heterofile delen av meg?
– Jeg har ingen mulighet til å velge «side» slik de seksuelle kjønnsrollene våre er i dag, så jeg blir nok gående her midt imellom, alene og ganske så usynlig. Å gjøre meg selv helt synlig, orker jeg rett og slett ikke ennå – det krever for mye.
