Om mig

Mit billede
Oslo, Norway
Nysgjerrig. Autodidakt. Frilanser. Musiker. Skribent. Meningsfull. Byråkrat. Meg selv, på de fleste plan, med stor nysgjerrighet for livet utenfor det såkalte normale. Tilhenger av det rettferdige og samarbeid på tvers av alt. Leser og skriver der jeg har lyst. Fetisjist, hedonist, eksibisjonist, og biseksuell. Pround to be a member of FRI/LLH, Sex&Politikk, SMil Norge og Oslo BDSM! ⊙ Oslo C · steneanker@gmail.com steneanker.wordpress.com

lørdag den 23. april 2011

orkidéen
er rosa

duftende
kjærlighet

kolibrien
er sulten

vil ha nektar
drikker dypt
holder deg
kysser deg
danser med deg
varmer deg
tenker på deg
hjertet gjennombores
skjønnheten
er anpusten

leppene hvisker
de er myke

gnisten
blir
til ild

torsdag den 14. april 2011

onsdag den 6. april 2011

Tog som passerer i natten
djeveljenta (CC)

Det er veldig tomt inne i meg nå...
Du tok meg på sengen over hvordan du leste meg og hvordan du leste mellom linjene på det jeg fortalte deg.
Du var øm og forståelsesfull i det du sa og gjorde.
Du brukte din smerte til å forstå min smerte.
Du er min skjebne som jeg ikke får...

Dine armer rundt meg
Din kropp tett mot min
Dine lepper mot mine

Våre kropper som møtes
Våre kropper som blir opphisset sammen og tenner sammen
Nytelsen av å kjenne deg gli inn og fylle meg, se din nytelse i ditt ansikt.
Kjenne kroppen din spenne seg når jeg bruker musklene mine og gir deg optimal nytelse

Leppene mine som smaker på deg
Leppene mine som senker seg nedover lemmet ditt og tungen ruller rundt mens jeg suger deg sakte.

Kropper som ligger utmattet i sengen tett sammen, prater lett...
Kropper som trenger mer og vil ha mer.

Drømmen om det som kunne ha blitt ble bare en drøm.

Som to tog som passerer i natten møttes vi og lot det passere....

torsdag den 24. marts 2011

Ordet
Af Agnethe Birkelund Nielsen

Hår flyder.
Fuglene græder.
Øjne glimter i morgendagens lys.
Kroppen sitrer let.
Månen forsvandt.
Ingen ved, hvor den er nu.
Solen forsvandt også.
Ud af alting, ind i ingenting.
Det gjorde du også.
Skriger og knager.
Fanget i mørkets spind.
Det banker sagte inde fra min hjerne.
Så småt og intetsigende, det ord.
Borene borer verden i stykker.
Min verden.
Maling flyder fra dem, imens de ødelægger drømmen.
Rød maling.
Bloddråben triller ned af min kind.
Mine øjne er røde.
Men jeg ser ikke rødt.
Jeg ser sort.
Mørke, mørke, mørke.
Intet andet.
Og så lydene.
Den jamrende sol.
Den jamrende måne.
Og jeg kan ikke få ordet ud af hovedet.
Et lille, ubetydeligt ord, intet værd.
Fem cent, højest.
Jeg har ikke råd til at sige mere.
Jeg kan ikke arbejde nok til at få højere løn.
Rige taler, fattige tier.
Men ordet gnaver stadig.
Det gennemtygger mine hjerneceller og spytter dem ud igen.
Jeg fugter mine tørre læber.
Ordet brænder under dem, desperat for at slippe ud.
Sådan et forunderligt ord.
Jeg lukker smilende skrinet og drejer nøglen om i låsen.
Nøglen er tung, gammel, rusten.
Jeg tager en dyb indånding, før jeg sluger den.
Rusten kradser i halsen og får mine øjne til at løbe i vand af smerte.
Men jeg gør det jo for dig og mig.
Det må du huske på.
Ordet må aldrig siges.
Også selvom det kun koster 5 cent, forstår du?
Husk det for altid, elskede.
Husk det.
Din udstråling rammer en det helt rigtige sted
Og fortryller en med det samme
Man bliver helt lamslået af dit udseende og livlige personlighed
At man kan tro at du er virkelig er næsten mission impossible
Lyset smiler stærkt
sit vindende dag-smil.
Det nye friske forår
vil snart se
dagens lys
for første gang.
Alting bliver igen som nyt.
Ufortrødent træder livet frem
fra sit vinter-hi.
En dvale tid bliver forbi,
når solen får magt til at smelte
i et venligt tøbrud.
På en dag som denne,
hvor man så tydeligt mærker,
føler og hører forårets stemme
kalde fra sit mørke gemme.
På en dag som denne
ser man dagens lys
som en nyfødt
og véd; at livet vinder.
Natten er lys
som midsommernætter.
Oplyst af fuldmånens
skarpe skær.
Sort forvandlet til hvidt.
Sommerlængsler
rører sig utålmodigt i
drømmenes hus.
Kældrene
er fulde af håb.
Spøgelsesagtigt
træder haven frem
af mørket,
smiler som en rolig ven:
Vi mødes igen,
når naturen
er blevet grøn.
Er det som om det derude
vil sige.
Lyden af stilhed
fylder
stjernernes sange.

søndag den 13. marts 2011

eggende rytmer
bokstavelig talt

du nøt
det der
og da

jeg nyter nå
dine innerste tanker
gjør meg tent
og yr

anledningene
vi skal få oppleve
gleder jeg meg
masse til
hemmelighetsfull
kontrollerende
selvsikker

jeg liker
din stahet

pirrende
tennende

hemmeligheter
oss i mellom

vet du vil
bølger
opp
ned

kropper
følger

bare oss to
som nyter

tirsdag den 8. marts 2011

vi
to
er
hemmelige
mange mil unna
er du

likevel inntil
mine øyne
og ører

nyter
hvert sekund

nærheten
er vår
møter deg
i kulden

vi dras
mot varmen

sammen
er det oss
tankene om deg
gjør meg yr

blikkene dine
er intense

du tenner meg
lengsel etter noe
du gir meg det

savnet av nærhet
får den hos deg
drar deg mot meg
kjenner din varme

leppene møtes
deilig følelse

du er het