The rain keeps falling,

drops on my window,

whispers of wishes,

wishes for you,

yesterday I tried so hard not to cry,

today I didn't think of you once,

except when the rain fell,

drops on my window

and my whispered wishes,

always wishes for you,

wishes for you

my love,

for you my Master.

Miss Monique

Code: 1404200624155© 2014 Safe Creative

License: All rights reserved

1.påskedagetreff i Oslo (takk til Cupido)

Jeg titter opp, og ser solens lys, trenge igjennom de mørke, regntunge skyer. 

Det sitrer i kroppen. Jeg føler og vet jeg lever. 

Damen ved nabobordet smiler. Leser hun mine tanker?

De trenger hennes lys; det er sterkere enn solens.

Do you remember what we just did?

When I was Linnéa in the Sky with Diamonds...

Please tell me…

Do you remember what we just did?

When Linnéa was flying high of endorphins...

Yes

and yes,

it will be soon,

very soon,

no stress,

no,

soon,

very soon...

we will have those plays with pleasures,

joy and pleasures.

I need to tell you,

that here I am

as your most precious gift,

I adore you with all my being

and I'm praying

that each day by your side will be infinite.

I need to feel the power

of your role in my humble me.

I speak from my soul,

from where I miss you so,

I feed myself from our moments together,

from your look,

from those kisses we've exchanged

which say more than words can say.

Yes

and yes,

it will be soon,

very soon,

no stress,

no,

soon,

very soon...

we will have those plays with pleasures,

joy and pleasures.

I know that very soon,

will we be back together in our intimacy

and I at your feet,

as it is my illusion.

I adore you my Master

and though I know you know...

I need to tell you that

every second I breathe.

Yes

and yes,

it will be soon,

very soon,

no stress,

no,

soon,

very soon...

we will have those plays with pleasures,

joy and pleasures.

Miss Monique

Code: 1404040526626© 2014 Safe Creative

License: All rights reserved

I’m pretending like nothing,

I’m sitting pleasant in an armchair

I forget about everything,

the time and present

and everything else around me,

I’m feeling a butterfly under my skirt

and you do not make me blush honey,

I’m coming soon,

I’m feeling a butterfly under my skirt.

And I trust you honey,

I feel the throbbing fire

of your shivering body,

I want everything you have

and I know you want to give it to me

under my skirt.

We close the moon outside

and turn off the rising sun;

I am passionate

and I am yours,

I feel the throbbing fire,

my lips begins a rhythmical suction,

which accelerate your emotions

you're shivering with anxiety

and I crave to feel your desire and humidity;

now I want everything you have,

everything you have

NOW

under my skirt

we close the moon outside

and turn off the rising sun.

I am passionate

and I am yours,

I feel the throbbing fire,

then you invite me and with passion

to feel emotions of tides coming and go

like overwhelming tsunamis,

your body accelerates my emotions

and I feel a rush of passion

under my skirt.

You can feel my ecstasy

and you rush when you feel that instant,

in a wild swing,

with your body hot and wet.

Then,

then you come flowing

and I hear your moans of pleasure.

Under my skirt,

under my skirt.

I love you.

Miss Monique

Code: 1403260432458© 2014 Safe Creative

Todos los Derechos Reservados

det kan gjerne

gå sakte

bare det ikke

stopper opp

You will take me there,

to the room with endorphins of pain,

the room I can’t unlock.

Tight pearl satin rope

bites into my wrists and ankles

bound for my pleasure.

Let your words

twist my soul

and pull it though

the key hole

into the dark room

the room with endorphins of pain,

the room I can’t unlock

You will hurt me.

milking the endorphins,

from my most tender parts,

when you take me,

when you take me,

to the room with endorphins of pain,

the room I can’t unlock.

Taking me

beyond the bounds

of ecstasy

where I will float

high above,

through clouds of pleasure

drifting amongst

undreamt of faraway worlds

in the room with endorphins of pain,

the room I can’t unlock.

You will inhale my cries

and moans

like that first gasp

of a drowning woman

pulled from the waters

of certain death.

We will feed our hunger

like vampires inhaling

the life essence from

each others soul

living each eternal moment

as if there were no other,

here in the room with endorphins of pain,

the room I can’t unlock.

 A dark lust

deep within

screams and

must be fed.

Come, submit

my body so

I may free the

quintessence of me

being trapped

so deep and

helpless within.

You will take me there,

to the room with endorphins of pain,

the room I can’t unlock.

Miss Monique

Code: 1402050038023© 2014 Safe Creative

License: All rights reserved

http://www.smil-norge.no/index.php/8-informasjon/29530-kinkferansen-2014

C U

jeg står på øverste trinn
trappen fører til kjelleren
hva hindrer meg i å snuble

Galaxen vågner
af æonernes slummer
og tænder kosmos' hjerne
i støvet fra evigheden.

Hærskarer venter på
forløsningens triumf.

Ud springer arketyper
i søgende bølger
bag forståelsens grumme slør.

Håb fødes
i dvalende dyner
bag klarhedens alter.

Et romantisk strejf
eller en gnist
fra Mahler's rige
signalerer minder
om symfoniske længsler.

Gudernes pauker varmes op
og transformeres i lange skrig,
hvori glæden maser på.

Urdybets afgrunde spejler sig
i neurale konstellationer
bag meningernes vanvid.

Tiden får has
på sin venstre albue
og kanter sig rundt
om Moderen.

Fjerne væsener
ser på os
og undres over
vores sløvsind.

Den vediske bøn tager form
i intuitionens øre
uden noder og vished.

Mytiske figurer blander sig
i fostrenes våde mørke.

Skabelsens uendelige stilhed
brydes af viljens villen væren.

Et studium åbner sig
bag Selvets uforklarlighed.

Indre vulkaner gurgler
deres ildsøer ud
i lange dråber
af magnetisk torden.

Hans Find Andersen - 2001

Sol og sten
vi danser i cirkler
og er ingenting
lys der forandres
i stål og beton

Sol og glasskår
hærdede mure og plastic
her går vi med
bakterier, celler og sorg
til lyset forandres

Regn og kulde
vi fryser af ingenting
med åbne sår
griber vi efter lykken
og fanger en myg
i kådhed - er vi noget
for en dag.

Kirsten Wigen Steffensen - 2001

Og så kom regnet... Vinden tok fatt, og paraplyen vrengte seg. Jeg fikk nok. Orket ikke mer. Jeg var så lei av skyene. Jeg var så lei av regnet. Men mest av alt var jeg lei av ikke å ha kontroll over smerten. Så jeg kastet meg ut i det iskalde vannet. Jeg vet ikke om jeg ga fra meg kontrollen, eller om jeg mistet den. Jeg vet bare at det føltes bedre å hoppe i havet, enn å stå på land med en vrengt paraply. (ukjent)



The forest still whispers your name

Her death is a shadow, a memory on my wall   the cobwebs catch the bitter dust once a year, in August when the moon is full   and the room is empty.   She seeps through the cracks in the brickwork brushes my hair, asks me for a cigarette     dances on Friday night, drinks at the old rec, scents of youth on her lips where the blood dried.     The shadow lingers   for a moment, as her bones fall   to neat piles of ash on my bedroom floor   and she is gone, no more a smile but a whisper- of confessions, hidden     amongst murderous trees, evermore.

Written by Missy. (Miss_Sub)

 

Verden faller fra hverandre.

Og jeg tar alt av skyld.

Jeg startet dette kaoset.

 

Død er min eneste vei ut.

Min død vil rense verden.

Ånden min vil ikke bli igjen.

jeg kommer til å forsvinne for godt.

Livet mitt forbanner mine elskede.

Livet mitt ender snart...

 

En vegg dekket av blod.

Blod røde kniver på gulvet.

For en grotesk måte og ende mitt liv.

 

Fortiden min er mørk.

Ingen skal huske fortiden min.

Mitt pågående liv er et levende helvete.

I fremtiden er jeg begravet under jord og gress.

Og jeg rotner bort til støv og glemsel...

 

 

 

 

Forstyrret personlighet.

Forvridd, syk og uklar.

Aldri forstå realiteten.

Og stemmene forsvinner aldri.

Grotske mentale bilder

Som brenner seg i sinnet mitt.

Bryter ned og dør i fortvilelse...

 

Stemmene multipliseres.

Forvirrelse og misledning.

 

Schizophreni

sinnet mitt splittes.

 

Psykotiske illusjoner.

Tro er ikke for meg.

Voldelige, tøffe følelser...

Påvirker alle rundt meg.

Ekstrem paranoia.

Aldri stole på noen.

Ødelegger sinnet mitt, bit for bit.

Eksistens begynner å rustne...

 

Stemmene multipliseres.

Forvirrelse og misledning.

 

Schizophreni

Jeg vet aldri hvilken stemme som er meg.

Paranoia erobrer meg.

Lidelse eller sykdom?

Schizophreni..

 

De stirrer på meg.

Jeg stoler ikke på noen.

Og ingen er til å stole på.

 

Tanker om drap.

Alle er min fiende.

Stemmene vil at jeg dreper.

Hjernen min er ille.

Ødelegger sinnet mitt, bit for bit.

 

Stemmene multipliseres.

Forvirrelser og misledning.

 

Schizophreni

Jeg vet aldri hvilken stemme som er meg.

Paranoia erobrer meg.

Lidelse eller sykdom?

Schizophreni!

Soturri, 22 - 2010

Måske er det tankerne
der skaber barrierer
stopper hvert forsøg
på samhørighed
omdanner vilje til blokering
gør handling til stilstand
skaber denne uendelige opblomstring
af had
det giver ingen mening
øjnene ser det ikke
men usynlige bølger
af uvenskab
drukner
det spæde forsøg på sammenhold.

Dag efter dag
æder hinanden
falder til bunds
bundfældes
med millioner forbudte følelser
skaber et hav af erindring
om svigt.

Ida Pedersen

Å måle dere etter deres minste handling

er som å måle havets styrke

etter skummets svakhet.

- Khalil Gibran -