Mitt stille sinn

du kan ikke lese mitt fjes 

når jeg bærer en maske.

I mitt stille sinn
slipper ingen inn.
Jeg smiler og ler,
det er hvert fall det de ser.
Hvor er lykken og gleden som en gang var?
Nå kjenner jeg bare smerten
som river og drar.

I mitt stile sinn,
hvor ikke mennesker slipper inn.
Der hører jeg nedverdigende tanker,
det er min egen kropp jeg banker.
Smerte og angst, slipp meg fri.
det er som om jeg lever i min egen tid.

(ukjent)