Jeg titter opp, og ser solens lys, trenge igjennom de mørke, regntunge skyer. 

Det sitrer i kroppen. Jeg føler og vet jeg lever. 

Damen ved nabobordet smiler. Leser hun mine tanker?

De trenger hennes lys; det er sterkere enn solens.

Some people change their ways when they see the light, others when they feel the heat. 
-Caroline Schoeder

I drømmene mine, lever tankene sin ubevisste vandring og gir meg i bevisst og våken tilstand, en anelse om hvordan en annen verden kan være.

Kan jeg bevisstgjøre de ubevisste tanker i min nåværende og våkne verden? Eller blir det kaos? Virkelig kaos?

Mentalt besatt

Hjernens og sinnets illusjoner, løse og sammenkoblete, normale og unormale reaksjoner, i et hav av elektriske spenninger, der det er stor mulighet for at noe kan gå galt. Hjernesyk? Allergien kan være kronisk og vedværende. Den automatiserte adferd, lever i sin egen verden. Planlagte handlinger, eller mangel på sådan - kan lett overstyres, i begge og motsatte retninger. Autopiloten slår til, i de merkeligste situasjoner - helt uforberedt. Men muren er laget av isopor; den bare ser ut som betong. Er jeg mentalt besatt? Tenke, velge, handle - alt påvirkes. Parallelle unormaliteter - kan dét være normalt? Allergisk i gjerningsøyeblikket? Eller er det den primitive reptilhjernen, som viser et normalt urinnstinkt?

Olje & Vann

Hvorfor kan jeg ikke blande disse to? Er jeg redd og følelsesmessig analfabet? Min håpløshet er forlengst gått over til likegyldighet. Hvem er jeg tilstede for? Tilstedeværelse i sinnet, mens sinnet er sykt, kan bare by på problemer. Utfordring på alle plan; blir jeg ærlig og kjærlig av den grunn? Og hvem setter rammene for hvor grensene burde vært; mine er veldig fleksible. Derfor trenger jeg oppgaven: helle vann i oljen, eller helst omvendt - synet av oljens mystiske baner i vannets bølger, treffer meg. Det er min fantastiske virkelighet.

Er jeg en forskrudd person, som ikke klarer å forholde meg til den virkelighet som beskrives at jeg er i, eller er følelsen bare slik? Det vanskeligste med å gå videre, er å se fremover. Bakover er de ting jeg burde lære av. Hva er konsekvensen, av ikke å kunne klare å dra kunnskap ut av den tiden som er før nå? Tiden etter vil kanskje lide, hvis min personlige endring ikke følger standarden. Hvilke av mine ego, trer frem - og kan de samarbeide, med meg selv? Ritualet blir mer mektig enn livet selv.

novemberluften er tørr
som din rue hånd
når du stryker ryggen min
så hardt bare du kan