«Jordbærmus»

Aune Sands roman «Jordbærmus»:

To store, saftige rompeballer danser i vinden.
Brystene hennes gynger opp og ned som om
evigheten vil vise ynde.
Solen slikker henne mens hun virvler rundt.
Lårene, hoftene, ryggen når hun svaier og viser himmelen de 6 cm med rosa jordbær som glinser og glitrer som krystallene i en fjellside som når
solen viser sin kraft.
Hun er så våt som milliarder av regndråper som slåss om å være skjønnest.
Alt vi ønsker er 6 cm med jordbær.
Og er du god og ber din aftenbønn og sover din søteste søvn, så klasker et klissvått jordbær nedover din knallharde sommerprins helt til du kjenner de store, myke rompeballene hennes treffe lårene dine som 90 unge blomster som slikker gråsteinen din til den gir fra seg søte perler.
Og når du kommer, så løfter alle jordens trær seg fra bakken og vifter med sine røtter i ærbødighet.
Da høres det fra dypet av dine lunger et langt brøl som en løve som gir fra seg sin manke for denne ene gangen på prærien, å vite at større ladning kan han aldri levere.
Så sier jeg til dere;
Ingenting er som å slikke henne om natten.
Ingenting er som å sprute i en sommernattmus.
Ingenting er som å komme i henne når toget tuter.
Ingenting er som å gå på, på stasjon nummer to.