(Forfatter: Gwendo 190613)

Hvordan kan jeg få uttrykt med ord på et fattig språk takknemligheten jeg opplever for at du er du, jeg er jeg og ikke minst; at vi er vi. Sammen.
At jeg aldri opplever tvil og usikkerhet kreert av deg i forholdet vårt.
Takknemlighet for at vi er så samkjørte at mine begrensninger er kun parenteser. Våre parenteser.
De sorte skremsler du utsetter meg for, de har du kontroll på i begge ender.
Uansett hvor hardt hjertet banker og kaldsvetten står, kan jeg alltid stole på at du ivaretar meg.
Hvor fantastisk fryktelig er det ikke å være under deg.. møte blikket ditt når sadisten har fullt spillerom…se tenningen din…gi meg over helt og holdent, med sitrende forventning om hva som kommer nå... Forsvinne i dypet av vårt mørke, tilfredsstillelsen av å åpne meg og gi deg alt, når det er sårt og vondt. Kjenne deg bli hardere av ynkene mine.
Den dominerende omsorgen i det du presser deg inn i meg, holder kroppen min i jerngrep mot din og hvisker: - "Shhhhhhhhh…." Inn i øret mitt. Holder neven over munnen. Tårene mine triller..du kysser dem bort. Spytter på meg. Fiker til meg. Knuller meg hardt, tvinger meg på orgasme etter orgasme. Hete kyss. Nakketak.
Veksler på hullene mine, begge er såre og ømme. Skryter av hvor trang og deilig jeg er, jeg lever i blikket ditt. Blir en forlengelse av deg. Hele meg sitrer etter å kjenne neste støt fra pikken din.
Tispa di…
Nevene dine brutalt rundt puppene mine, så en neve under rumpa og en på skulderen og du løfter hele meg og trer meg ned på pikken din…gang på gang. Styrken din er overveldende. Du blir råhet. Predator.
Merker du bygger deg opp mot utløsning, gjennom tåken av å bare være gruer jeg meg..snart er det over…samtidig kan jeg ikke vente. På lykken. Den helt sære tilfredsstillelsen jeg får av å kjenne deg tømme deg i meg eller på meg. Få lov å komme en siste gang mens du gnir sæden din utover meg.
Tenner en røyk til meg og ler av pulesveisen min. Jeg kryper svett og varm og sår og klissete inn i armene dine. Hviler hodet på brystkassen din og puster.
Fascinert over hvor lite som skal til, ikke et ekstra hjelpemiddel, bare vi to. Sammen.
Tre små ord blir så fattige, men de er alt jeg har…