Dødsriket

Jeg skriker. 

Kroppen verker overalt, men den kjennes ikke ut som min. 

Jeg forsøker å åpne øynene, men øyenlokkene lar seg ikke rikke. Alle lyder er dempet, som på bunnen av elven. Og jeg er våt, men befinner meg ikke under vann. Den kjølige luften treffer huden og fortrenger et øyeblikk smerten idet kulden rister gjennom meg. Overalt er det lyder jeg aldri har hørt.

Jeg løftes opp, svinges gjennom luften, og verden snurrer. Øynene blir presset åpne. Det svir. Store skygger farer forbi meg som demoner i natten. Jeg ser noe komme mot meg, og med ett ser jeg et hvitt kjempeansikt som gapskratter. Skrik tømmer lungene mine igjen.

Jeg er kommet til dødsriket. 


Bian Shen