Fra boka:

 

“Stoler du på meg?” puster han.
Jeg nikker, med store øyne. Hjertet mitt hopper i brystet. Blodet pumper rundt i kroppen.
Han drar det sølvgråe silkeslipset opp fra bukselomma. Det sølvgråe silkevevde slipset med mønster som etterlater små merker på huden min.
Han beveger seg raskt. Plutselig sitter han over meg på sengen og binder håndleddene mine sammen. Men denne gangen binder han den andre enden av slipset til en av eikene på den hvite jerngavlen over sengen min.
Han drar i knuten, sjekker om den sitter. Jeg kommer ingen vei. Jeg er bundet fast, rett og slett, til sengen min. Og jeg er så opphisset.

I virkeligheten:
“Stoler du på meg?” puster han.
Nja, det kommer vel litt an på, tenker jeg. Men jeg nikker, med store øyne. Hjertet mitt hopper i brystet. Blodet pumper rundt i kroppen.
Hva er det nå han planlegger, tenker jeg skeptisk.
Han drar det rutete, grønne slipset opp fra bukselomma. Det grønne slipset som han aldri bruker. Et par rosa hårspenner som tilhører Lillesnuppa har viklet seg inn i slipset. Han river og drar i det for å få opp knuten.
Han skrever over meg med det ene beinet og setter seg på magen min.
Ouff, sukker jeg idet vekten av kroppen hans presser luften ut av meg.
«AU!» roper jeg og vrir hoftene unna.
«Går det bra?» spør han og løfter på rumpa.
«Ja da, det går fint», svarer jeg.
«Bare ikke sett deg rett ned på magen min», sier jeg og tenker på tacoen jeg spiste for en halv time siden. Jeg gjør en grimase mens jeg prøver å holde igjen luften som presser på i nederste del av magen.
Han binder håndleddene mine sammen.
«Au, ikke så hard da», sier jeg og vrir håndleddene.
«Går det bra sånn?» spør han.
Jeg tar armene ned.
«Hvis du bare løsner litt der…»
«Her?»
«Ja, der. Sånn ja. Når går det greit. Tror jeg» sier jeg og strekker armene over hodet igjen.
Hva nå da, tenker jeg og ser opp på veggen. Han holder i den andre enden av slipset og ser seg rundt. Sengegavlen vi har bestilt kommer ikke før om tre uker. Og den er uansett helpolstret.
«Vent her», sier han og skrever ut av sengen. Jeg hører han romsterer ute i gangen. Til slutt kommer han inn med en spiker og en hammer.
«Ligg stille, nå», sier han og holder den andre enden av slipset opp mot veggen. Han setter spikeren mot slipset og hever hammeren.
«Nei, men for pokker», roper jeg og kniper sammen øynene.
«Du kan da vel ikke spikre slipset fast i veggen?»
«Hvorfor ikke?» spør han og ser på meg.
«Vi har jo nettopp sparklet og malt de veggene jo», sier jeg frustrert.
«Men sengegavlen vil jo stå over når den kommer. Det er ingen som kommer til å se det hullet».
Okei. Okei, okei, okei. Jeg lukker øynene og kjenner hvordan hele sengen rister når han slår hammeren inn i den nymalte soveromsveggen vår så gipsen spruter.

Fra boka:

Han glir av meg og står ved siden av sengen. Han stirrer ned på meg med øyne mørke av lyst. Blikket hans er triumferende.
“Det var bedre”, mumler han og smiler ertende. Han bøyer seg over meg og begynner å knyte opp den ene skoen min. Åh nei… nei… føttene mine. Nei, jeg har jo nettopp løpt.
“Nei”, protesterer jeg mens jeg prøver å sparke ham bort.
Han stopper.
“Hvis du kjemper imot, binder jeg føttene dine og. Hvis du lager en enste lyd Anastasia, kommer jeg til å kneble deg. Hold munn. Katherine er mest sannsynlig utenfor og lytter akkurat nå.
Kneble meg! Kate! Jeg holder kjeft.
Han fjerner skoene og sokkene mine kjapt, og drar sakte av meg treningsbuksene. Oj, hvilke truser har jeg på meg?
Han løfter meg opp og drar dyna vekk. Så legger han meg tilbake, denne gangen oppå lakenet.
«Sånn». Han slikker seg sakte over underleppen.
«Du biter deg i leppen, Anastasia. Du vet hvilken effekt det har på meg».
Han legger langfingeren over leppene mine. Som en advarsel.

I virkeligheten:
Han glir av meg og ned ved siden av sengen. Han snubler på vei ned, men henter seg inn igjen før han faller.
Jeg kniser.
Han stirrer ned på meg med mørke øyne fulle av lyst.
Jeg kniser igjen.
Han bøyer seg over meg og begynner å knyte opp den ene skoen min. Åh nei… nei… føttene mine. Jeg har ikke dusjet i dag. Og det må være et halvt år siden sist jeg filte den sprukne, harde huden på helene. Minst. Og jeg har ikke hatt tid til å fjerne den flisete, røde neglelakken jeg la på for tre måneder siden.
“Nei”, protesterer jeg mens jeg prøver å sparke ham bort.
Han stopper.
“Hvis du kjemper imot, binder jeg føttene dine og. Hvis du lager en enste lyd Marte, kommer jeg til å kneble deg. Hold munn».
Kneble meg! Jeg holder kjeft.
Han fjerner skoene mine kjapt. Sokkene sitter klistret fast til føttene. Han vrenger dem mens han drar dem av og kaster dem på gulvet.
Så drar han sakte av meg de slitte, grå treningsbuksene. Oj, hvilke truser har jeg på meg?
Jeg saumfarer alternativene i hodet, og konkluderer med at jeg har de slitte, grå med rosa prikker. De med hull i linningen.
Han tar tak i dyna ved sengeenden og napper den til seg. Den rikker seg ikke. Han krabber opp i senga og står på kne ved siden av meg. Han prøver å løfte meg. Men han mister balansen og ramler forover med nesa i madrassen på andre siden av meg.
Han krabber opp til knestående igjen.
«Kan du løfte på rumpa», sier han og gjør en viftene bevegelse med hånden.
Jeg løfter hoftene opp mens jeg lurer på hvor mye jeg har lagt på meg i sommer. Nå må jeg begynne å trene, tenker jeg. Neste uke. Da skal jeg begynne.
Han vugger meg frem og tilbake mens han lirker dynen ut under meg. Til slutt ligger den som en klump på gulvet.
Aj. Og så akkurat der som treåringen stod og spiste brødskive med makrell i tomat tidligere i dag, mens har furtet over at han ikke fikk spise i sengen min. Jeg fikk aldri kastet de skorpene og tørket vekk tomatsausen.
«Sånn». Han slikker seg sakte over underleppen.
«Du har sånne rykninger rundt nesen igjen, Marte. Du vet hvilken effekt det har på meg».
Han legger langfingeren over leppene mine. Som en advarsel.

Fra boka:

Åh hjelp. Jeg kan nesten ikke beherske meg. Jeg ligger her hjelpeløs, mens jeg ser han beveger seg grasiøst rundt i rommet. Han er et berusende afrodisiakum.
Så tar han av seg skoene og sokkene, sakte. Åpner buksene og drar skjorten over hodet.
“Jeg tror du har sett for mye”, sier han. Han setter seg over meg igjen og drar opp t-skjorten min. Jeg tror han skal ta den av meg, men i stedet ruller han den opp til halsen min og drar den over hodet mitt så øynene dekkes. Bare nesen og munnen min synes under den.
Og siden den er rullet over øynene mine, kan jeg ikke se noen ting.
«Mmm», puster han.
«Dette blir bare bedre og bedre. Jeg skal bare hente noe å drikke».
 

I virkeligheten:
Åh hjelp. Jeg kan nesten ikke beherske meg. Nå må jeg virkelig prompe. Hadde jeg visst at han hadde slike planer i kveld, hadde jeg aldri spist den tacoen. Jeg ligger her hjelpeløs, mens jeg ser mannen traske rundt i rommet.
Så tar han av seg skoene og sokkene sine. Hopper rundt på ett bein da den ene sokken sitter fast.
Flere som har svette føtter, tenker jeg og flirer for meg selv.
Så åpner han buksene sine og drar genseren over hodet. Av gammel vane sniffer han kjapt under den ene armen i den samme bevegelsen.
“Jeg tror du har sett for mye”, humrer han.
Han setter seg over meg igjen, litt mer forsiktig denne gangen, og drar opp t-skjorten min.
«Hehey», roper jeg og vrir meg under han.
«Det kiler», ler jeg.
Jeg tror han skal ta den av meg, men i stedet ruller han den opp til halsen min og drar den over hodet mitt så øynene dekkes.
Jeg kjenner hvordan maskaraen klistrer seg utover øynene. Og linsene mine. Aj, linsene mine.
«Linsene mine. Det gjør vondt», sier jeg og kaster hodet frem og tilbake.
Mannens forskrekkede ansikt kommer til syne over t-skjorten mens han ruller den ned igjen.
«Går det bra», spør han forfjamset.
«Ja, men… jeg skulle gjerne ha tatt ut linsene».
«Skal jeg se om jeg får de ut», spør han forsiktig.
«Nei, nei, nei. Det går ikke. Jeg må gjøre det selv.
Det er ingen vei utenom. Han løsner knuten rundt håndleddene mine. Jeg kryper ut av sengen og drar t-skjorten ned over magen mens jeg løper ut på badet. Jeg tar av linsene og setter på vannkrana mens jeg lirer ut prompen som har ligget og lurt faretruende gjennom hele seansen.
Jeg løper ut på soverommet igjen. Krabber opp i senga og legger armene over hodet.
«Sånn», sier jeg og smiler.
Han knyter slipset på igjen, ruller opp t-skjorten min og legger den over øynene mine.
«Går det bra nå», spør han, og jeg nikker.
«Mmm», puster han.
«Dette blir bare bedre og bedre. Jeg skal bare hente noe å drikke».

Fra boka:

Han bøyer seg ned og kysser meg. Leppene hans er myke mot mine. Så forsvinner vekten hans fra sengen. Jeg hører den stille knirkingen fra soveromdøren.
Hente noe å drikke? Hvor? Her? Portland? Seattle? Jeg lytter etter han.
Jeg hører lav mumling og jeg vet han snakker med Kate. Åh nei… Han er jo praktisk talt naken. Hva kommer hun til å si? Jeg hører en svak poppende lyd. Hva var det? Han kommer tilbake. Døren knirker igjen. Skritt over soveromgulvet. Og is som klinker mot glass som om det ligger i noe flytende. Hva slags drikke?
Han lukker døren og trasker rundt mens han fjerner buksene. De faller ned på gulvet og nå vet jeg at han er naken. Han setter seg over meg igjen.
«Er du tørst, Anastasia», spør han med ertende stemme.
«Ja», puster jeg, og kjenner at munnen er tørr.
Jeg hører isen klinke mot glasset i det han setter det ned og lener seg over meg og kysser meg, samtidig som han heller en deilig, søt og kjølig veske inn i munnen min fra munnen sin. Det er hvitvin. Det er så uventet, så sexy. Christians lepper er kalde.
«Mer», hvisker han.
Jeg nikker.

I virkeligheten:
Han bøyer seg ned og kysser meg. Skjeggstubbene stikker på overleppen min. Så forsvinner vekten hans fra sengen. Jeg hører den stille knirkingen fra soveromdøra.
«Faen», roper han plutselig.
«Gikk det bra», roper jeg tilbake.
«Jada», hører jeg fra gangen.
«Men pokker og, nå må vi snart få gjort noe med den helvetes dørterskelen!»
Jeg lytter etter han. Jeg hører han banner lavt fra kjøkkenet. Åh nei… Han er jo praktisk talt naken. Hva kommer naboene til å si? Håper han holder seg unna vinduet i stua.
Jeg hører kjøkkenkrana suse. Hva var det? Han kommer tilbake. Døren knirker igjen. Skritt over soveromgulvet. Og is som klinker mot glass som om det ligger i noe flytende. Hva slags drikke?
Han lukker døren og subber rundt mens han fjerner buksene. Hører han hinker rundt mens han småbanner. Innholdet i glasset treffer gulvet i små plask.
Bare ikke på dyna, tenker jeg.
Buksene faller ned på gulvet, og nå vet jeg at han er naken. Han setter seg over meg igjen.
«Er du tørst, Marte», spør han med ertende stemme.
«Jah, jo… Ehm ja, jeg er vel kanskje det», sier jeg og kremter.
Jeg hører isen klinke mot glasset i det han setter det ned og lener seg over meg og kysser meg, samtidig som han heller noe kaldt inn i munnen min fra munnen sin. Vann…
Jeg skvetter til og halve munnfullen renner ned langs kinnet mitt og legger seg i øret. Mannen skvetter og. Jeg svelger feil og begynner å hoste. Samtidig kjenner jeg en våt dam bre seg under rumpa mi.
«Nei, for pokker», roper mannen og skvetter opp. Glasset veltet. Han løfter opp det tomme glasset, samler sammen isbitene og setter det på gulvet.
Jeg hoster fortsatt.
«Jeg…tror…jeg…må…få…komme…løs», hikster jeg mellom hosteanfallene.
Mannen løsner slipsknuten igjen. Jeg bøyer meg sammen over knærne mine og hoster. Armene veiver opp i været ut at t-skjorten som er rullet over hodet mitt. Jeg blir plutselig veldig oppmerksom på valkene rundt magen min som disser i takt med hostekulene. Jeg prøver å få tak i t-skjorta slik at jeg kan rulle den ned, men jeg får ikke tak i den.
Da jeg endelig er ferdig og har tørket tårene, blir jeg igjen bundet fast.
«Mer», hvisker Sjur.
«Ehm, nei takk»

Fra boka:

Han bytter stilling så han ligger ved siden av meg. Jeg kan kjenne ereksjonen hans mot hoften min. Åh, jeg vil ha han.
Så begynner han å kysse meg. Ha plasserer små stier med kyss nedover kroppen min. Fra halsen, mellom brystene og nedover magen. Han legger en isbit i navlen min sammen med en dam med kald vin. Det brenner langt inn i dypet av magen min. Wow.
«Nå må du ligge helt stille», hvisker han.
«Hvis du rører deg, Anastasia, vil du søle vin over hele sengen».
Hoftene mine spenner seg automatisk.
«Og hvis du søler vin, må jeg straffe deg, frøken Steel».
Jeg stønner og prøver desperat å bekjempe trangen til å røre på hoftene mine. Åh nei, vær så snill.
Han drar ned bh-skålene mine, en etter en, med en finger. Brystene mine blottlegges, nakne og sårbare.
 

I virkeligheten:
Han bytter stilling så han ligger ved siden av meg. Jeg kan kjenne ereksjonen hans mot hoften min. Jeg begyner å telle etter hvor lenge det er siden jeg hadde mensen.
Så begynner han å kysse meg. Han plasserer små stier med kyss nedover kroppen min. Fra halsen, mellom brystene og nedover magen.
«Ajajajajaj», fniser jeg og kaster meg frem og tilbake i senga.
«Det kiler», roper jeg.
Han legger en isbit i navlen min. Jeg skvetter til og padler med beina.
Jeg hører et dunk og kjenner hvordan det svir på kneskålen.
«Au», roper mannen.
«Åh, sorry! Hva skjedde», spør jeg bekymret.
«Du sparket meg i pannen med kneet ditt», sier mannen og sukker.
«Men, drit i det nå», fortsetter han, noe irritabel i stemmen.
«Bare vær forsiktig med magen min», sier jeg.
«Jeg er så kilen».
«Nå må du ligge helt stille», hvisker han plutselig.
«Hvis du rører deg, Marte, vil du søle vann over hele sengen. Og hvis du søler vann, må jeg straffe deg, Fru Frimand-Anda».
Hæ? Straffe meg? Hva mener han? Hvordan da? Skal han ikke lage middag i morgen likevel? Ikke hente ungene i barnehagen til uka? Slutte å sortere skittentøyet sitt?
Jeg stønner. Åh nei, vær så snill.
Han drar ned bh-skålene mine, en etter en.
Flapp, flapp. De skvetter umiddelbart tilbake.
«Det er kanskje best om du åpner bh-en bak», sier jeg og løfter hoftene.
Flomp. Isbiten sklir ut av navlen, nedover siden på magen og lander på lakenet.
Åh nei.
Mannen legger ikke merke til det. Han fører den ene hånden bak ryggen min og tukler med låsen på bh-en. Han river og sliter og til slutt får han den løs.
Brystene mine blottlegges. Og i stedet for å strutte pent opp i været, legger de seg slapt ned på hver sin side. Jeg kan formelig høre dem sukke i det de legger seg ned.

Fra boka:

Han lener seg ned og kysser og kjæler med begge brystene mine. Den ene etter den andre, med kalde lepper.
Jeg holder kroppen stille, selv om den har mest lyst til å bøye seg i en bue mot ham.
«Hvor godt liker du dette», puster han og blåser på den ene brystvorten min.
«Hvis du søler vinen, får du ikke komme», fortsetter han.
«Åh, vær så snill, Christian, vær så snill». Han gjør meg gal. Jeg hører ham smile.
Isen i navlen smelter. Jeg er varm og vilig. Jeg vi ha han, inni meg. Nå!
Hans kjølige fingre stryker meg nedover magen. Huden min er hypersentitiv. Hoftene mine spenner seg automatisk, og den varme vesken i navlen min skvulper over magen. Christian beveger seg hurtig og slikker den i seg med tungen.
«Åh, kjære Anastasia, du rørte på deg. Hva skal jeg gjøre med deg?
Jeg peser høylydt. Alt jeg kan tenke på er stemmen og fingrene hans. Ingen ting annet eksisterer. Ingen ting betyr noe.
Han smyger fingeren under trusestrikken min. Han drar luften hardt inn i lungene sine.
«Åh, baby», mumler han.

I virkeligheten:
Han lener seg ned og kysser og kjæler med begge brystene mine. Den ene etter den andre, med kalde lepper.
Jeg holder kroppen helt stille, selv om jeg klør på den ene rumpeballen. Han har ennå ikke merket at isbiten har ramlet ned. Jeg fniser inni meg.
«Hvor godt liker du dette», puster han og blåser på den ene brystvorten min.
Jeg åpner munnen for å svare i det jeg hører en lyd. Først svakt, langt borte. Så sterkere og sterkere.
«Mamma! Mamma! Mammammammammma!»
Tassende skritt når soveromdøra.
Mannen skvetter opp og presser dørhåndtaket oppover.
«Vent litt, lille venn», roper han og prøver å fiske til seg underbuksa fra gulvet med den ene foten. Han når den akkurat ikke.
«Mamma! Mamma!» roper det fra andre siden av døren mens små og forbausende sterke hender prøver desperat å dytte ned dørhåndtaket.
Jeg vrir meg i sengen og prøver å få løs hendene. Men det er nytteløst.
Mannen prøver å forhandle med treåringen på andre siden av døra. Til slutt får han den lille gutten til å gå tre skritt bak. Mannen smetter ut og lukker døra bak seg. Dunk. «Faen. Nå må vi få gjort noe med den dørterskelen snart», roper han inn til meg.
«Ja, det må vi», mumler jeg der jeg ligger, spikret opp til veggen, med t-skjorta rundt øynene og med den slitte, underbuksa med rosa prikker på.
«Ja, det må vi».
Resten av kvelden ble tilbrakt i senga mellom to sovende, snorkende barn.
«Åh, baby».

16. september 2013 casakaos