Det var det meg og bestevenninnen min pleide å drømme om i de årene vi bodde sammen. Riktignok var ikke dillemannen med i drømmen i utgangspunktet, han dukket først opp etterhvert. Vi ønsket at vi hadde plass til et eget rom til alt "dillet" vårt. Dill, det er altså ting man liker å dille med, men som gjerne er litt kaotiske prosjekter det blir en del rot av og som er både lite hensiktsmessige å ha slengende omkring mens man ikke diller med dem, samtidig som det er lite hensiktsmessig å måtte rydde bort og frem alt dillet mellom hver gang man holder på med dem. Vi ønsket oss et rom hvor vi bare kunne komme og gå til disse dilleprosjektene våre, som kunne spare oss for dillet med både å stadig rigge opp og rigge ned.
Etterhvert kom vi frem til at vi også burde hatt en mann å dille med der også, bortsett fra at det ikke nødvendigvis var der vi hadde tenkt å dille med ham. Han skulle bare stues bort der, sammen med alt det andre dillet, når vi ikke dillet med ham. Når vi ville ha en mann å dille med, kunne han få komme ut. Det var nemlig alltid så mye annet dill med de der mennene, dill vi egentlig ikke var noe spesielt interessert i.
Etterhvert ble denne dillemannen mer og mer sentral i dillerom drømmen vår og jeg får selvsagt straks assosiasjoner til dette når jeg hører om alle slavefantasiene hvor de skal være i bur eller andre former for bondage regelmessig og over lengre tid, eller kanskje bare knele stille og ubemerket i et hjørne, når det ikke er bruk for dem. Gudameg så mye dill som skal til for å få noen til å bare holde kjeft og ikke være irriterende når man ikke har tid til dem, tenker jeg da, nei, da vil jeg heller ha en enkel dillemann som er enkel å stue vekk når det ikke passer.
Nå har jeg på en måte fått meg akkurat det, en skikkelig dillemann. Jeg har riktignok ikke noe dillerom å stue ham bort på, men det er nok likegreit, han hadde nok ganske kjapt og effektivt blitt klin kokkos -og sikkert veldig aggresiv, av å bli stengt inne på et rom uten noe å finne på. For ikke faen om han hadde fått dille med mitt dill. I stedet har han sitt eget hjem og sitt eget liv, sine egne storslagne prosjekter å dille med. En meget opptatt mann med andre ord. Men en mann som gjør alt han kan, ja, nærmest setter himmel og jord i bevegelse, for å være i stand til å stille opp til å dilles videre med når jeg har anledning. Det klaffer ganske greit.
Han er nemlig flink til å sette himmel og jord i bevegelse. Og det gjør ham ekstra gøy å dille med. Det blir i det hele tatt ganske mye dilling med dillemannen. Noe av det som er så gøy er at han er veldig flink til å opprettholde og jobbe videre med dilleprosjektet mitt utenom tiden vi er sammen, han mister ikke fokus, lar seg ikke avlede. På en eller annen måte har også hans storslagne prosjekter blitt mitt dillerom, som den delen av ham de også er, hvor jeg, uten at det en gang er behov for at jeg viser meg der, kan få dillet med mangt og meget av det som ellers interesserer meg å dille med, språk og kropp, lyd og visuelle fremstillinger, overbringelse av tanker og ideer. Jeg slipper til og med alt det kjedelige dillet rundt det, det tar han seg av som den juggernauten han er.
Snakker om å ha det som plommen i egget.
by Hyndla
torsdag, 03 desember 2015
Etterhvert kom vi frem til at vi også burde hatt en mann å dille med der også, bortsett fra at det ikke nødvendigvis var der vi hadde tenkt å dille med ham. Han skulle bare stues bort der, sammen med alt det andre dillet, når vi ikke dillet med ham. Når vi ville ha en mann å dille med, kunne han få komme ut. Det var nemlig alltid så mye annet dill med de der mennene, dill vi egentlig ikke var noe spesielt interessert i.
Etterhvert ble denne dillemannen mer og mer sentral i dillerom drømmen vår og jeg får selvsagt straks assosiasjoner til dette når jeg hører om alle slavefantasiene hvor de skal være i bur eller andre former for bondage regelmessig og over lengre tid, eller kanskje bare knele stille og ubemerket i et hjørne, når det ikke er bruk for dem. Gudameg så mye dill som skal til for å få noen til å bare holde kjeft og ikke være irriterende når man ikke har tid til dem, tenker jeg da, nei, da vil jeg heller ha en enkel dillemann som er enkel å stue vekk når det ikke passer.
Nå har jeg på en måte fått meg akkurat det, en skikkelig dillemann. Jeg har riktignok ikke noe dillerom å stue ham bort på, men det er nok likegreit, han hadde nok ganske kjapt og effektivt blitt klin kokkos -og sikkert veldig aggresiv, av å bli stengt inne på et rom uten noe å finne på. For ikke faen om han hadde fått dille med mitt dill. I stedet har han sitt eget hjem og sitt eget liv, sine egne storslagne prosjekter å dille med. En meget opptatt mann med andre ord. Men en mann som gjør alt han kan, ja, nærmest setter himmel og jord i bevegelse, for å være i stand til å stille opp til å dilles videre med når jeg har anledning. Det klaffer ganske greit.
Han er nemlig flink til å sette himmel og jord i bevegelse. Og det gjør ham ekstra gøy å dille med. Det blir i det hele tatt ganske mye dilling med dillemannen. Noe av det som er så gøy er at han er veldig flink til å opprettholde og jobbe videre med dilleprosjektet mitt utenom tiden vi er sammen, han mister ikke fokus, lar seg ikke avlede. På en eller annen måte har også hans storslagne prosjekter blitt mitt dillerom, som den delen av ham de også er, hvor jeg, uten at det en gang er behov for at jeg viser meg der, kan få dillet med mangt og meget av det som ellers interesserer meg å dille med, språk og kropp, lyd og visuelle fremstillinger, overbringelse av tanker og ideer. Jeg slipper til og med alt det kjedelige dillet rundt det, det tar han seg av som den juggernauten han er.
Snakker om å ha det som plommen i egget.
Ingen kommentarer:
Send en kommentar